Lederartikkel

Jeg fikk i oppgave i dag og lage en lederartikkel til et blad. Dette bladet var noe vi lagde selv og skulle få karakter på. Bladet skulle handle om lokalområdet i julen. og slik ble min lederartikkel:

God Jul!

”Jul på Stabekk” er et julemagasin som tar for seg både morsomme og seriøse ting. Vi ønsker å spre juleglede til folket og i tillegg informere folk om at den stereotype og tradisjonelle julen, kan godt forandres litt i fordel for litt annerledes og spennende ting. Jeg vil ikke gå så langt å si at tradisjoner er til å brytes, men å prøve noe nytt er alltid sunt.

Ja, for begynner vi ikke å bli lei av disse tradisjonene? Samme gamle prosedyrene, gjentatt år etter år. Lage og pynte pepperkakehus, kjøpe juletre og pynte juletreet, vaske gølvet og børe ved. Det er en haug med morsomme aktiviteter som bare venter på å bli til tradisjon. Skulle noen av disse tingene bli tradisjon, vil man nok gå lei av dem også riktignok, men innen den tid har det sikkert kommet nye ting.

Gavetradisjonen er en ting vi de fleste av oss ikke går lei. Slips og bøker er alltid like spennende hvert år og for de fleste barn er dette årets høydepunkt. Å gi en gave er jo noe av det beste som finnes. Se barnas ansikt lyse opp når de har fått nintendo spillet de ønsket seg eller batman figuren de har stirret på fra butikkvinduet i hele år. Nei, selvom det kan være godt å innføre nye tradisjoner, betyr det ikke at man må kvitte seg med alle de gamle.

God jul og godt nytt år fra oss i redaksjonen.

Pondus er en norsk tegneserie som er tegnet og skrevet av Frode Øverli. Frode Øverli er Norges mest susessrike tegneserieforfatter og har også blant annet tegnet andre tegneserier som: Riskhospitalet og Rutertid. Pondus er den tegneserien han er mest kjent for, som også er blant de mest populære i Norge.

Hovedpersoner
Pondus (Patrick) er et vandrende fotball-leksikon som har Liverpool som favorittklubb og er homofob, samt tilhenger av tung rock generelt og AC/DC spesielt. Han er gift og har 2 barn og driver kona sin pub.

Jokke (Joacim Jacobsen) er Pondus' barndomskamerat og beste venn. Han står i mål på samme oldboyslag som Pondus og går ofte med keepertrøya på ellers også. Jokke var tidlig i seriens kronologi kjent for å sjekke opp de styggeste damene og fikk gjerne juling av dem etterpå. I tillegg var han en notorisk trygdesnylter som gjorde alt for å slippe å jobbe

Tema og analysering
Tegneserien Pondus tar for seg det vanlige hverdagslivet. Som familie livet, hvor Kvinnene passer barna, mens mennene drikker øl og ser på fotball.

Tingene i tegneserien er alltid overdrevet, som at homser alltid går med rosa vesker og kaller hverandre fjollete ting. Kvinnfolka skal vaske tøy og passe på barna. Mens hos mennene er det øl, damer, fotball og tung rock som gjelder. Et typisk bilde på hvordan skikkelig mannfolk skal være!

Hvordan tegneserien er bygget opp med bilder og snakkebobler varierer veldig fra stripe til stripe. I en kan det være helt uten tekst hvor vi kun ser situasjonen. Mens i en annen hvor vi er avhengig av mye tekst får å kunne forstå den.

Grave of the Fireflies

Regisøren Isao Takahata har regisert og skrevet "Grave of the Fireflies". Filmen "Grave of the Fireflies" handler om et søskenpar fra japan som prøver å overleve under 2. verdenskrig. Storebroren Seita må passe på sin lillesøster Setsuko og sørge for at hun får både mat og drikke. Han har ingen som kan hjelpe han siden moren dør helt i starten av filmen, mens faren er i marinen. Under ildbombingen i Kobe mister Seita og Setsuko sin mor og sitt hus, så de blir både hjemløse og foreldreløase. De får senere i filmen lov il å bo hos sin tante, men som oppførerer seg rimelig sært mot dem. Hun blir sur fordi de ikke hjelper til i hjemmet og mener at de lever et luksussliv til at det skal være krig. Senere blir søskenparet lei av henne og flytter ned i en hule ved vannet. I starten har de det koselig og litt idyllisk, men som tiden går blir det bare verre og verre. Lillesøsteren Setsuko, blir syk av underernæring, og uten penger og mat er det vannskelig for Seita å skaffe mat. Han blir nødt til å ta fra andre. Når byen blir bombet, løper alle menneskene vekk og ned i forskjellige bomberom, mens Seita løper inn i byen. Han lever i høy risiko, noe han må hvis hans lillesøster skal overleve. Så blir alt bare mer og mer tragisk. Søsteren dør og Seita får vite at hans far har strøket med Krigen. Etter alt dette hadde han ingenting. Ingen sted å bo, ingen som kan passe på han og ingen familie. Så han ender opp med å dø på same måte som hans søster gjorde.