Filmen ”Radio Days”, handler om radioens gullalder på 30-tallet. Man kan faktisk se en likhet mellom radioen på den tiden og tv på 90-tallet og PC i nåtiden. For vi ser hvordan foreldrene klager på at barna hører alt for mye på radioen, og at de heller burde være ute å leke. Vi får også se hvor mye radioen hadde å si på 30-tallet. Mange var skeptiske til den nye oppfinnelse og svært få likte ikke helt forandringer. Men det skulle så mye til før skepsisen var snudd opp ned. Dette ser vi f.eks. i scene hvor den ene mannen i huset går over til naboen for å be han om å skru av radioen. Men etter å ha hvert der i en time, så kommer mannen tilbake, og har endret sitt syn på radioen. Nå er det plutselig greit likevel. I denne scene viser de en slags symbol på hvordan radiodagene var, og hvor fort ting ble snudd på.
Mitt synspunkt på filmen.
Filmen var fryktelig kjedelig. Grunnen til det, var at filmens handling om radioens gullader på 30-tallet er generelt ganske så døvt. + at humoren i filmen var så patetisk, at jeg nesten lo av hvor patetisk det egentlig var. Jeg skjønner at de prøver å vise hvordan radioen på en måte påvirket verden, men ærlig talt så fikk vi vel se det meste vi kunne ha skjønt av oss selv. Men hvis man interesserer seg for historie og historie rundt radiotidene, kan faktisk denne filmen være litt interessant. Filmen viser forskjellige vinkler på familiens historier og hvordan de lever. Dette utfører regissøren veldig dårlig. Filmen blir veldig rotete og det er vanskelig å følge med på hvem som er hvem. Bare å finne ut av hvor mange som bor i det ene huset er et kunststykket. Men for å ikke være alt for negativ så klarer filmen å vise den gamle amerikanske stilen veldig bra, med aksent, mote, stemmer, musikk, osv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar